God søndag og velkommen til nye smakebiter!
Det snødde i natt! Jeg bor i en del av Norge som sjelden får snø, så vi må nyte hver eneste hvite dag. Men det gjør også at det er veldig stille på jobb. Foreldre tar ungene med ut for å ake eller å gå på ski, de tenker ikke på biblioteket på en sånn dag. Det betyr ikke at det ikke er noen her, bare mindre enn vanlig. Vi har gratis kino i dag (vi har det hver lørdag), så det var heldigvis noen som fortsatt ville på den.
Jeg har gjort klar noen bøker som skal opp i ungdomsavdelingen og litt rutiner. Men jeg ser at i dag blir det god tid til å lese.
Jeg holder på med The Deep av Rivers Solomon. Jeg plukker litt fra omtalen, der står det blant annet: «Yetu holds the memories for her people. Her people, the wajinru – water-dwelling descendants of pregnant African slave women thrown overboard by slavers – live idyllic lives in the deep. Their past, too traumatic to be remembered regularly, is forgotten by everyone, save one. Save the historian.»
Denne boken er basert på en sang av gruppen Clipping. Noe av teksten på den er:
Our mothers were pregnant African women thrown overboard while
crossing the Atlantic Ocean on slave ships. We were born
breathing water as we did in the womb. We built our home on the
seafloor, unaware of the two-legged surface dwellers until
their world came to destroy ours. With cannons, they searched
for oil beneath our cities. Their greed and recklessness forced
our uprising. Tonight, we rememberClipping, The Deep
Smakebitene får du her:
Pain is energy. It lights us. This is the most basic premise of our life. Hunger makes us eat. Tiredness causes us to sleep. Pain makes us avenge.
«We must each be where we belong.» «What is belonging?” we ask. She says, «Where loneliness ends».
Because when you are in pain, sometimes the only escape is another different pain.
What I should be doing was the same thing everyone should be doing: enjoying the blessings I have while I have them, instead of worrying that one day they will be gone.
Monty Python is like catnip for nerds. Once you get them started quoting it, they are constitutionally incapable of feeling depressed.
What I felt was a kind of thrilling sadness, something I have since experienced when looking out over other open spaces and lonely boundaries: an emotion that lives on the desolate edge of the known.
And will I tell you that these three lived happily ever after? I will not, for no one ever does. But there was happiness. And they did live.
Jake went in, aware that he had, for the first time in three weeks, opened a door without hoping madly to find another world on the other side. A bell jingled overhead. The mild, spicy smell of old books hit him, and the smell was somehow like coming home.
Alle som har levd noen år med en syk person vet godt at medfølelse er et knapphetsgode. Du går fort tom. Når medfølelsen er borte, er du bare sliten. Det er heller ikke alltid at sympati er det beste du kan tilby et sykt menneske. Både galgenhumor og ærlig tale kan være vel så lindrende for en som sliter.
She is a traditionalist; she believes that progress is an excuse for making bad things happen faster.
Men så begynner plutselig saksen å gli gjennom papiret. Som et barn som omsider kommer opp på vannskiene flyter den plutselig avgårde, mykt, helt uten hakk, en forbløffet jubel høres fra de bivånende. Det er nesten så du ikke berører saksen engang, du bare geleider den avgårde, som magnetfeltet fra en hovmesters utslåtte armer fører middagsselskapet mot bordet.